Inspo-bilder











Kommer ikke til å blogge resten av kveldeeen, orker ikke.
Stikker nå.


I decided to write on english this time, because I know how to use the english words better than the norwegian.
This post is going to be like, half nowegian and half english, so yeah; here you go!
Im fine. The word I use everytime someone ask me how I am. "I am fine"
But really, I am not!
Im walking trough every day, pretending that everything is fine
.
Jeg har prøvd så godt jeg kan å være et godt forbilde for dere. Være den sterke jenta som tåler alt, og som kan få all dritt slengt mot seg men ikke bry seg.
Men jeg må desverre skuffe dere. Jeg har prøvd så hardt jeg kan, og jeg har prøvd å overbevise meg selv om at jeg er en slik jente. Men når tiden går, innser man at man ikke alltid kan være det!
Jeg har fått kommentarer, meldinger på face osv. over hvor et godt forbilde jeg er, hvor sterk jeg er, og hvor fantastisk og perfekt jeg er. Men jeg er virkelig ikke så fantastisk og perfekt, jeg er ikke et godt forbilde, fordi jeg gjør mye galt, mye jeg angrer på. "Im overthinking" og da blir alt negativt. Jeg tenker over hvordan alt jeg har kan ende, og hva folk egentlig tenker om meg, jeg tenker mye. alt for mye.
Jeg har jo egentlig ingen grunn til å ikke ha det bra, men samtidig er det så mye som er feil. Så mye som skjærer seg innpå meg, og som jeg ikke klarer å slutte å tenke på.
Personer som ødelegger hverdagen min, uten egentlig å vite at de gjør det. Mennesker som egentlig ikke er en del av livet mitt, men som samtidig betyr hele verden for meg.
Når jeg løper ut av et rom, redd for å knekke sammen i tårer foran alle. Det skjer ofte, men ingen merker det.
For jeg er jo den sterke jenta som tåler alt.
Søvnen min blir helt ødelagt av all tenkningen min, jeg tenker meg i søvn, jeg gråter meg i søvn, og jeg våkner opp i tårer.
Men ingen merker det. Jeg tror jeg har klart å overbevise alle rundt meg, om at jeg har det bra. Og for min egen del er det jo ganske så bra, for da slipper jeg å tenke på at de bekymrer seg over meg!
Nå er det et år siden jeg prøvde å begå selvmord. Jeg vil ikke gå innpå det for mye, men det betyr mye for meg at jeg har gått et helt år uten en eneste tanke om dette.
Jeg har kun kutta meg en gang siden sommerferien, og jeg har ingen arr. Jeg er så utrolig glad for at ting går bedre , men fortsatt, gjemmer jeg alle følelsene mine bak "det går bra"
Men det går jo ikke bra, når jeg går med samme sorgen, samme klumpen i magen, samme tårene som gjemmer seg bak smilet, samme usikkerheten, og det forsvinner ikke. Jeg har prøvd så hardt, prøvd å overbevise meg selv, prøvd å snakke med noen. Men ingenting hjelper. Det var en person, som helt uvisst fikk meg til å ha det bra, jeg hadde det helt supert, helt til alt ble ødelagt, helt til jeg ble ødelagt...
jeg beklager om jeg har løyet, men jeg har virkelig prøvd.. for min egen skyld og for dere. jeg har prøvd å overbevise alle om at jeg har det bra, slik at folk kunne se opp til meg og prøve å leve videre selv når livet var tøft..
Fant masse bilder som jeg føler meg ganske bra igjen i, som jeg tenkte jeg skulle dele med dere!























Fikk et lite tips, om at jeg kunne skrive om den perfekte daten.
Den perfekte daten for meg, ville vært en tur på aker brygge. Solen skinner (eller det regner, what so ever), vi går hånd i hånd bortover brygga, sitte på en benk, og se på verden gå rundt, snakke om alt og ingenting, spise is.
Senere på kvelden drar vi hjem til han, ser på en film som han velger, spiser godteri, og koser oss.
Jeg mener det helt seriøst, tror ikke jeg kunne hatt en bedre date enn det!
Såja, bring it on boys, haha!
Tenkte jeg skulle fortelle litt om oss. Vi som smiler når vi egentlig dør på insiden, når vi helst vil legge oss under dyna, gråte ut et helt hav, og bare forsvinne helt.
For om du er en av disse, så kan jeg love deg at du ikke er alene.
Jeg har selv vært sånn, og til tider kan jeg være sånn. At jeg bare vil bort fra alt og alle, at jeg forsvant, at følelsene mine var borte, og at alt var perfekt.
Men livet er ikke perfekt, og det kan aldri bli det, og det er noe vi bare må innse, for det er realiteten!
Er du en av de som ikke føler at du er bra nok for "samfunnet", at du ikke har nok å komme med, at du ikke er pen nok, tynn nok, høy nok, har perfekt nese,lepper,øyner,ører,hår,mage, jeg kan love deg.. jeg kan sverge at du ikke er den eneste, det er så utrolig mange personer der ute i verden, som sitter med nøyaktig den samme tanken som deg. Som sitter der og tenker at livet burde ende her og nå.
Men vær så snill, ikke vær en del av den prosenten, som sitter der med den tanken. For dine meninger, kan gå til en viktig sak i samfunnet, ditt utseende gjør vår verdens mennesker heeelt unik, hvis alle hadde sett like ut hadde jeg dævva, alt hadde blitt for kjedelig, og jeg kunne ikke hatt forbilder! Jeg mener det seriøst, skal du gå i hele livet ditt (frem til du er 90 år) og tenke at du ikke er god nok. Det er sløsing med tid, med tanker og energi. Tenk på alt du kunne oppnådd hvis du hadde brukt tankene, energien og tiden på noe annet, noe som hadde betydd noe for en annen person?
Og lyse opp dagen til kun en person, det er virkelig noe av det aller beste jeg kan gjøre, hver gang noen sier at jeg har lyst opp dagen dems, da sitter jeg der med tårer i øynene mine, og tenker at jeg virkelig har oppnådd et av mine mål her i livet, at jeg har lykkest med noe. Tenk hvor deilig den følelsen er!
Så vær så snill, du er verdt noe, du har så utrolig mye å gi til verden, tenk positivt, og smil, nyt livet, lev hver dag som om det var den siste, ta alt negativt og bygg deg sterkere, lev et positivt liv, og ikke minst; vær lykkelig!
Elsker dere alle sammen ♥


Hey søte folk!
Har ikke blitt så mye blogging på meg i det siste i og med at jeg har brukt det meste av tiden på venner, men nå er jeg tilbake!
Jeg har desverre ikke hatt så mye å blogge om, så nå er det opp til dere om dere vil ha noen meningsfulle og dype innlegg fra meg.. så må dere gi meg litt tips om hva jeg skal blogge om!
Ellers har det ikke skjedd så mye, var ute med Keisy,Adam,Lance,Farakh og Varshan idag, chilla i sola og greier, whoop whoop. Neida!
Men som sagt, bring it on, jeg vet dere leser dette, hehe.
Nussnuss, baij <3
Noen bilder fra hvordan jeg føler meg (elns) ;
14, Sandefjord
Hei! Jeg er en 14 år gammel jente fra Oslo (med en far i sandefjord) som blogger om alt fra følelser, opplevelser, tanker ol. Håper du liker bloggen! :) For kontakt med meg~ Add meg på facebook: Sunniva Ulvang Eller send meg en e-post: Sunniva.ulvang@hotmail.no